Fra assosiasjon til spill

Dette er et ferdig opplegg som kan hjelpe deg og gruppen din i gang med å lage et stykke, en sketsj etc. fra bunnen av. I eksempelet under brukes et rom som en leder setter opp som utgangspunkt for assosiasjonsarbeidet. Dette rommet kan erstattes med et kunststykke, maleri, musikk, fotografi, avisartikkel eller noe annet som kan sette tonen for arbeidet. Nederst på denne posten kan du laste ned opplegget som PDF. I PDFen finner du også utklippbare lapper med instruksjoner til deltagerne.

Forarbeid

Sett opp et rom, en scene, med noen enkle rekvisitter. Et bord, noen stoler, noe klær, hjelm, piller, etc. Målet er å lage et rom der noe har skjedd, men det skal være opp til hver enkelt å kunne tolke forskjellige situasjoner.

Hoveddel

Punkt 1, 8 og 9 ledes av lærer. Punkt 2-7 organiseres som gruppearbeid der gruppen får utdelt en lapp. Lærer veileder selvsagt disse punktene, men gruppen skal jobbe med det selv.

1: Møte med rommet (10 min)
Gruppen inviteres inn i rommet. Alle skal ha med seg penn og papir.
Hver deltager skal notere ned sine assosiasjoner.
Hjelpespørsmål fra leder kan være: Hva tenker du når du ser dette "rommet"? Hvem har nettopp forlatt rommet? (Mann/kvinne/gutt/jente osv.) Hvorfor forlot vedkommende rommet?
Del inn i grupper 4-5 i hver gruppe, avhengig av hvor mange det er totalt.
Sett på instrumentell musikk mens de noterer egne tanker og assosiasjoner. Jeg bruker ofte denne sangen: Air - La femme d´argent.

2: Gruppen velger person og historie (inntil 15 min)
Hver av dere skal nå, etter tur, fortelle historien deres til de andre i gruppen. Når alle har fortalt sin historie så velger dere én av disse. Det er denne historien dere skal arbeide videre med. Dersom det er vanskelig å velge én kan dere hente ideer fra flere av historiene og lage en ny.

3: Gruppen blir bedre kjent med hovedfiguren (inntil 15 min)
Hvem er hovedfiguren? Nå skal alle i gruppen få føye til opplysninger. Det er viktig at hver og en av dere kommer med ideer slik at figuren virkelig blir gruppas hovedfigur. Dere kan komme med alle slags opplysninger som ikke allerede er gitt, for eksempel:
Alder, bosted, sivilstand, familiebakgrunn, interesser, vaner og uvaner, hva personen liker og misliker etc. Bestem hvem som gir første opplysning, ta deretter flere runder.
​
NB: Dette er ikke en samtale. Ta runder i sirkelen der hver enkelt kommer med én ny opplysning om gangen. Dersom en i gruppen kommer med en opplysning som du ikke kan godta, har du lov til å legge ned VETO. Den som legger ned VETO må komme med et alternativ. Eksempel:
Du ser for deg en hovedfigur som er sporty og sprek, en av de andre foreslår at han har et kjæledyr, nærmere bestemt en undulat. Du legger ned VETO fordi du ikke synes denne opplysningen passer. Men når du bruker VETO-retten din så må du komme med et alternativ eksempelvis at det passer bedre med en jakthund.
Når dere er fornøyd med hovedfiguren og mener dere kjenner vedkommende godt, så velger dere hvem i gruppen som skal spille denne rollen.

4: Gruppa velger en situasjon (inntil 15 min)
Nå skal gruppen bli enig om en situasjon som hovedfiguren har opplevd. Denne situasjonen skal være slik at vi gjennom den blir bedre kjent med hovedfiguren. I denne situasjonen skal hovedfiguren møte to andre personer (bifigurer). Gruppen må bestemme hvem disse er og hvordan/hvor godt hovedfiguren kjenner dem. Dere må også bestemme hvorfor de møtes. Situasjonen bør inneholde et element av konflikt.

5: Gruppen blir bedre kjent med bifigurene (inntil 10 min)
Gruppen må nå først bestemme hvem som skal spille bifigurene. Dere skal deretter intervjue hver av disse (én bifigur om gangen). Under intervjuet må bifiguren svare i rolle. Altså personen som skal spille rollen svarer på spørsmål fra de andre og svarene skal bygge karakteren.
Når personene som skal spille bifigurene føler at de vet nok om sin egen rolle, har nok opplysninger om den de skal spille, så kan dere gå videre.

6: Scenografi, kost/mask (inntil 20 min)
Nå skal gruppen diskutere hvordan scenen skal se ut. Hva trengs av møbler og rekvisitter, klær etc.
Det er viktig at dere ikke trekker inn for mye utstyr. Keep it simple stupid! Hva er det dere absolutt må ha med? De som ikke skal spille noen av figurene får siste ordet når det gjelder scenografi og kostyme.
Før dere går videre blir dere også enige om hva åpningsreplikken skal være (det første som sies).

7: Gruppen øver på å spille ut scenen (inntil 25 min)
De som ikke skal spille noen av figurene skal nå være instruktører.
Første gjennomgang improviserer dere. Instruktørene ser på og kommer med tilbakemeldinger. De som spiller skal også fortelle hva de synes. Vær positiv! Hva var bra? Hva var mindre bra? Hva bør beholdes og hva må forandres?
Hvilke replikker skal beholdes? Prøv å reduser antall replikker, mye kan sies uten ord!
Spill gjennom flere ganger og tenk over følgende:
Hvordan bruker spillerne stemmen?
Hvor bruker spillerne blikket?
Hvor og hvordan gjør spillerne sin entré? Hvor og hvordan gjør de sin sorti?
Hvordan er spillerne plassert i forhold til hverandre (nær/langt unna)?
Når der det mest spennende punktet?
Er det noen tapetpirkere?

8: Visning og refleksjon
Hver gruppe viser sin sekvens. Tilskuerne gir kommentar etter hver visning og stiller instruktørene spørsmål.
Til analyse og diskusjon:
Hva er forskjellig/likt?
Kan noen spill kjedes sammen for å oppnå større kontrast?

9: Begrensninger
Gruppen får bare ta med fem replikker
Velg hvilke. Øv. Utvid spillet.
​
10: Visninger
Tydeliggjøring. En eventuell fortsettelse: Hver enkelt lager scener som ligger før og/eller etter første scene.

Oppsummering

Dette kan gjøres på flere måter. I eksempelet over blir en scenografi brukt som utgangspunkt. Punkt 1 kan startes på andre måter:

• Idémyldring rundt et tema (pkt 1). Utfra idémyldringen skriver hver enkelt ned assosiasjoner/situasjonsbeskrivelser. Denne deles med de andre i gruppen (pkt 2.)

• Bruke en tekst som utgangspunkt

• Musikkstykke

• Et plagg

• Fotografi eller maleri

Man kan også prøve seg på ulike sjangre: Krim, opera, mime, såpe etc.

Tidsbruk kan forkortes ved behov.